Borer eller kapper du i betong, tegl, puss eller mørtel, inneholder støvet kvarts. Arbeidstilsynet opplyser at grenseverdien for respirabelt krystallinsk silika i Norge ble senket til 0,05 mg/m³ i 2021, og at respirabelt kvartsstøv er kreftfremkallende. Derfor hører støvhåndteringen med når du velger maskin og bor: enten vann som binder støvet, eller avsug som fjerner det. Åndedrettsvern kommer i tillegg til dette, ikke i stedet for.
Hvorfor støvet fra betong er et eget tema
Krystallinsk silika er et av de vanligste mineralene i jordskorpen og finnes i varierende mengder i de fleste bergarter, sand og leire. Kvarts er den vanligste formen. Helserisikoen er knyttet til innånding av de minste partiklene, de som når lengst ned i lungene. Det er dem som kalles respirable.
Arbeidstilsynet lister opp pigging, meisling og boring i betong, murstein, puss og mørtel blant arbeidsoperasjonene som gir eksponering for kvarts, sammen med blant annet fjellboring, tunneldriving og bygge- og anleggsvirksomhet. Det er alminnelig verkstedarbeid og byggeplassarbeid, ikke en spesialoperasjon.
Ifølge Arbeidstilsynet kan kvartsstøv forårsake:
- silikose, en form for lungefibrose
- fall i lungefunksjon
- astma
- KOLS
- lungekreft, ettersom respirabelt kvartsstøv er kreftfremkallende
Sykdom fra kvartseksponering utvikler seg ofte over mange år og er ofte kronisk. Det er en av grunnene til at tiltakene skal stå på plass fra første hull, ikke innføres etter at noen reagerer.
Grenseverdien, og hva den ikke sier
Grenseverdien er en maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen i pustesonen til arbeidstakeren, målt over en referanseperiode på åtte timer. For respirabelt krystallinsk silika er den 0,05 mg/m³ etter senkningen i 2021. Verdiene finnes i vedlegg 1 til forskrift om tiltaks- og grenseverdier.
Arbeidstilsynet skriver samtidig at grenseverdier ikke må oppfattes som et skarpt skille mellom ufarlige og farlige konsentrasjoner, og at konsentrasjonen alltid skal holdes så lav som mulig. Etaten peker også på at målinger kan ha begrenset verdi der arbeidet foregår ute og eksponeringen varierer med vær og vind. Da er det de forebyggende tiltakene som teller.
Rekkefølgen på tiltakene
Arbeidstilsynet er tydelig på rekkefølgen: kollektive tiltak først, personlig verneutstyr til slutt. Blant de tekniske tiltakene nevner etaten blant annet:
- støvsuger på håndholdte maskiner
- oppsamling i større enheter, for eksempel sentralstøvsuger med beholder
- vanning for å dempe støv
- tilsetninger som binder støvet i større partikler
- ventilasjon ved stasjonært arbeid
Arbeidstilsynet skriver også at arbeidsutstyr som borerigger og steinsager skal være bygd og konstruert slik at det ikke er fare for innånding av steinstøvet, og at støvet ofte må samles opp og fjernes. Forventningen gjelder hele oppsettet, ikke maskinen alene.
Ved siden av de tekniske tiltakene nevner etaten organisatoriske tiltak: begrense oppholdstiden og hvor mange som arbeider samtidig i forurensede soner, og ha rutiner for drift, vedlikehold og renhold. Til de rutinene hører alminnelig hygiene, som å holde støvet ute av førerhytter, spiserom og brakker, og å ha faste ordninger for oppbevaring, skifte og vask av arbeidstøy.
Arbeidsgiver skal også sørge for at de som utfører arbeidet vet hva de kan bli eksponert for, hvilken risiko det innebærer og hvilke grenseverdier som gjelder, og at de kan bruke utstyret riktig. Det er en del av tiltaket, på linje med avsuget.
Våtboring: vannet gjør to jobber
Ved våtboring kjøler vannet segmentene, spyler ut borekaksen og holder støvet nede. Til gjengjeld må vannet håndteres. Oppsamling, avløp og opprydding hører med i planen, og innendørs er det ofte dette som avgjør hvor lang tid jobben tar. Et kar under stativet med avløp til slange gir en jevnere jobb enn et kar du må stoppe og tømme.
Vannet løser likevel ikke støvproblemet én gang for alle. Arbeidstilsynet minner om at støv virvles opp igjen når det som er vannet ned, tørker. Boreslam som blir liggende og tørke, blir støv igjen når noen koster det bort.
- Kjernebor for våtboring og tørrboring
- Vanntanker og trykksprøyter for vanntilførsel
- Stativ og tilbehør, blant annet vannoppsamling
Tørrboring: avsuget er en del av oppsettet
Når vannet ikke kan brukes, er det avsuget som må ta støvet. AGP oppgir for eksempel at DDC12 har en port som kan settes opp for avsug ved tørrboring eller for vanntilførsel ved våtboring. At maskinen har en sugeport, gjør likevel ikke en tilfeldig støvsuger egnet. Avsuget må passe til maskinen og til støvet det skal ta, og det må vedlikeholdes for å beholde effekten.
Boret må også være beregnet for tørrboring i akkurat det materialet. Et tørrbor for tegl er ikke det samme som et tørrbor for armert betong, og maskinens kapasitet sier ingenting om borkronen. Spør oss om kombinasjonen hvis den ikke står tydelig i dokumentasjonen.
Kapping: vanntilførsel eller sugesko
AGP oppgir C14 og C16 som håndholdte elektriske betongsager for våt eller tørr kapping, med innebygd vanntilførsel. Til begge modellene oppgir produsenten en sugesko som ekstrautstyr, beskrevet for støvkontroll ved tørrkapping. Det er et konkret eksempel på det samme poenget: én maskin, to forskjellige oppsett, og støvet må tas av det ene eller det andre.
- C14: 355 mm blad, oppgitt skjæredybde 125 mm, 4500 o/min ubelastet
- C16: 406 mm blad, oppgitt skjæredybde 150 mm, 3900 o/min ubelastet
- Begge oppgitt med senterhull 25,4 mm og innebygd vanntilførsel
- Sugesko er oppgitt som ekstrautstyr til begge
Produsenten peker på elektrisk kappemaskin som aktuelt innendørs. Det fjerner eksosen fra bensinmotoren, men ikke støvet. Innendørs kapping uten vann eller avsug flytter bare problemet inn i et rom med dårligere utlufting.
Åndedrettsvern kommer i tillegg
Arbeidstilsynet skriver at åndedrettsvern ikke er en fullgod erstatning for andre vernetiltak og ikke skal være en permanent løsning. Arbeidsgiver er ansvarlig for å velge riktig åndedrettsvern ut fra arbeidsoperasjon, forurensningstype og eksponeringsnivå, og verneutstyret må være tilpasset den enkelte.
Ved eksponering for respirabelt kvartsstøv oppgir Arbeidstilsynet at arbeidstakerne som et minimum må bruke hel- eller halvmaske med utskiftbare filtre, eventuelt filtrerende halvmaske med P3-filter. Motorassistert eller lufttilført åndedrettsvern kan også brukes. Om partikkelfiltrene skriver etaten at P1 generelt ikke er egnet i arbeidslivet, og at P3 har høyest filtreringseffekt. Hvilken maske som er riktig for din jobb, følger av risikovurderingen hos arbeidsgiveren, og den gjør vi ikke for deg.
Sjekkliste før du bestiller utstyr
- Hva består konstruksjonen av, og hvor mange hull eller meter snitt skal tas?
- Vann eller avsug, og hvem håndterer oppsamlingen og oppryddingen?
- Er boret eller bladet beregnet for metoden og materialet, og ikke valgt på diameter alene?
- Har maskinen tilkobling for det oppsettet du planlegger, og finnes dokumentasjonen på avsuget?
- Jobber andre i samme rom, og hvordan skjermes de?
- Hvordan tas slammet eller støvet opp etterpå?
Dette avgjør vi ikke for deg
Kartlegging, risikovurdering, eventuelle målinger, stoffkartotek og informasjonsblad, opplæring av de som utfører arbeidet og helseundersøkelse er arbeidsgiverens oppgaver. Er du byggherre, skal risikoforholdene være beskrevet i SHA-planen. Vi leverer maskiner, bor og blad, og vi kan si hva produsenten oppgir at utstyret er beregnet for. Vurderingen av arbeidsplassen må gjøres der arbeidet skal utføres.
Trenger du hjelp til å sette sammen et oppsett som passer metoden, send oss materiale, diameter, maskinmodell og hvordan vann eller avsug er tenkt løst. Er du usikker på om maskinen du har tåler den metoden du planlegger, ta med et bilde av typeskiltet.
Støvet sliter også på utstyret. Kjøleluften i en kjernebormaskin trekker med seg det som svever i rommet, så et oppsett som holder støvet nede er til nytte for maskinen også.
Kilder kontrollert 17. september 2026: Arbeidstilsynets sider om kvarts, grenseverdier for kjemisk eksponering og åndedrettsvern, og AGPs produktsider for DDC12, C14 og C16. Artikkelen er en oversikt til bruk ved innkjøp av utstyr. Den erstatter ikke risikovurdering, målinger eller opplæring på arbeidsplassen.
